HVA ER BADMINTON



Badminton er en gammel idrett med over tusen års tradisjon i Kina, Japan og Thailand, samt blant syd- og nordamerikanske indianerstammer. Man går ut i fra at alle dagens racketspill stammer fra franske og italienske klostre på 1100-tallet. Spillet kaltes «Jeu de paume», på grunn av måten det ble spilt på. Med håndflaten (fransk: paume) slo man ballen til motstanderen. Spillet spredte seg til England via Skottland omkring 1300-tallet under navnet «real tennis».



På 1600-tallet ble spillet med objekt laget av fjær populært, siden det krevde liten plass og kunne spilles inne på slott og herregårder. Badminton er først og fremst utviklet fra racketspillet «Poona» som britiske offiserer på permisjon fra India tok med seg hjem til England.  På 1850-tallet ble «Poona» spilt bl.a. på hertugen av Beauforts eiendom Badminton i Gloucestershire. Her ble spillet spilt mellom to spisesaler, med en bane som hadde en innsnevring på midten. Siden spillet ikke hadde noe engelsk navn ble det kjent som "det spillet man spiller på Badminton".  Etter hvert tok spillet dette navnet.



Nokså ukjent i Norge er kanskje konkurranseformen for badminton. Her spiller man på hver sin side av et nett med ferdigmalte baner (ofte svarte streker i idrettshaller) og målet er å få ballen til å lande på motstanderens banehalvdel. Badminton er en olympisk sport med fem disipliner: herresingle, damesingle, herredouble, damedouble og mixed double (en spiller av hvert kjønn på hver side av nettet). På høyt nivå er badminton en krevende sport som setter store krav til utøverens utholdenhet, styrke og hurtighet. I tillegg er god hånd-øye koordinasjon viktig, samt taktikk. Badminton er en innendørssport hvor hoveddelen av sesongen er mellom september og april. Norgesmesterskap for senior avholdes vanligvis i februar og lagserien (Badmintonsportens divisjonsystem) avsluttes vanligvis i april.



En full badmintonbane er 13,4 meter fra baklinje til baklinje. Strekene nærmest hver banehalvdel kalles for serverlinje og serven må alltid plasseres bakenfor denne linjen. Bakerst på banen er det to streker. I singlespill (en mot en) teller bare den bakerste linjen. I doublespill (to mot to) teller den fremste av baklinjene som servelinje, og serven må havne mellom fremste og bakerste servelinje for å bli godkjent

Begge lag kan få poeng på hver ball, uansett hvem som server. Vinner man ballen server man helt til man taper igjen. Det er ikke noen fastsatt tid på en badminton-kamp. Man spiller inntil tre sett til 21 poeng, men hvert sett må vinnes med minst to poeng. For at kampene ikke skal trekke altfor mye ut i tid, vinner uansett den første som oppnår 30 poeng. Har en person vunnet de to første settene blir ikke det siste settet spilt.



For noen år tilbake var det en prøveordning som blant annet ble prøvd ut i Norge, med fem sett til ni poeng (må ha serve for å få poeng). Målet var å få flere og mer intense sett. Dette ble det ikke noe av, istedenfor ble det innført best av tre sett til 15 (må ha serven for å få poeng). Det ble forlatt igjen til fordel for den internasjonale tre sett til 21 poeng.

Badmintonrackerter er lette, og veier rundt 79 og 91 gram (med strengene). Rackertene er sammensatt av mange forskjellige materialer fra karbon til stål, som igjen kan være sammensatt av flere materialer. Karbonfiber har en meget god styrke, den er stiv og gir en utmerket god kinetisk energioverføring. Før karbonfiber kom på markedet ble rackertene laget av aluminium og andre lette materialer. De aller første rackertene ble laget av tre. Billige rackerter er ofte laget av metall, men trerackerter blir ikke laget lengre.

Det finnes mange forskjellige rackertdesign, men rackertstørrelse og form må være innenfor de internasjonale reglene. Forskjellige rackerter har forskjellig spillerkarakteristikk.